Bannerfoto: Leikeplass på Fagernes. Foto: Halvor Dannevig
Miljø- og klimaarbeidet har alltid slitt med å få på plass gode indikatorer som kan hjelpe myndighetene å styre innsatsen der den har størst effekt. Det samme gjelder i arbeidet med klimatilpasning. Noradapt lanserte nylig det første nasjonale indikatorbaserte systemet for klimarangering av kommuner.
Norge har siden 1990-tallet hatt et system med nasjonale miljømål og tilhørende miljøindikatorer i ulike versjoner. I dag består dette systemet av 24 miljømål og 82 indikatorer. Ett av målene omfatter temaet klimatilpasning. Målet er «samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene» mens direktoratet skriver følgende om indikatorer – eller rettere sagt mangelen på indikatorer – på dette området: «Vi har imidlertid ikke informasjon som gjør det mulig å evaluere den innsatsen som gjøres, og kan ikke vurdere tiltakenes effekt. Derfor er det foreløpig ikke mulig å vurdere måloppnåelse».
Mangel på offisielle tilpasningsindikatorer
Under Arendalsuka la Noradapt fram nye forskningsresultater om klimatilpasning i norske kommuner. Framleggingen var en del av arrangementet “Klimatilpasning 2.0 - er vi der snart?” på GRID-Arendal. Du kan se et opptak av Torbjørn Selsengs presentasjon her.
En fersk kartlegging av klimatilpasningsarbeid i utvalgte europeiske land (Finland, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Østerrike) på oppdrag for Miljødirektoratet viser blant annet en mangel på indikatorer til effektiv måling og evaluering av arbeidet med klimatilpasning (Gram-Hanssen mfl, 2023a).
En tilsvarende rapport gjort på oppdrag for Nordisk ministerråd (lanseres i august 2023) viser at alle de nordiske landene mangler indikatorer som kan måle fremgang og resultater i arbeidet med klimatilpasning, og at de bare har indikatorsystemer som viser hvordan klimaet endrer seg. En av anbefalingene i den nordiske rapporten er da nettopp at de nordiske landene bør etablere systematiske indikatorsystemer som kan måle innsatsen når det gjelder klimatilpasning og evaluere resultatene av dette.
Verdens første heldekkende indikatorsystem for klimarangering av kommuner
Torbjørn Selseng, forsker og stipendiat ved Vestlandsforskning, presenterte indikatorsystemet på Arendalsuka. Carlo Aall (VF) og Jan Ketil Rød (NTNU) har også hatt en viktig rolle i arbeidet.
Som et svar på den nevnte anbefalingen i rapporten til Nordisk ministerråd, lanserer Noradapt under Arendalsuka et indikatorsystem for klimarangering av norske kommuner. Representanter for EUs klimaservicesenter, Climate ADAPT, har fått se en førpremiere av systemet og ønsker å presentere det på sine nettsider, men det vil først bli vist på nettsidene til Norsk klimamonitor, som er en tjeneste levert av Noradapt.
Oppbygging av indikatorsystemet
Klimarangeringen består av 12 indikatorer fordelt på tre tema: Klimapåvirkning, klimasårbarhet, og klimatilpasning. Indikatorene er skalert med verdier fra 0 til 100 slik at de kan slås sammen og sammenliknes.
Hva fant vi ut?
12 indikatorer og 356 kommuner gir 4727 datapunkt. For å forenkle fremstillingen har vi slått sammen de åtte indikatorene for påvirkning og sårbarhet til én indeks for utsatthet og de fire indikatorene for tilpasning til én indeks. Hver sirkel i diagrammet i figur 1 er én kommune som er plassert i én av fire firkanter. Firkantene dannes av gjennomsnittsverdiene for henholdsvis utsatthet og tilpassing. Systemet gir grunnlag for å skille mellom fire nivå for fysisk klimarisiko – fra grønn (lavest) til rødt (høyest):
Kartet viser kor utsette kommunane er for klimaendringar og kor mykje dei har tilpassa seg. Spreiingsdiagrammet til høgre viser korleis kommunane fordeler seg når det gjeld utsettheit og tilpassing.
Grønn: Kommuner som har gjort en større innsats enn andre for å tilpasse seg klimaendringene, men som samtidig er mindre utsatt.
Gul: Dette er også kommuner som har gjort en større innsats enn andre for å tilpasse seg klimaendringer, men disse er mer utsatt enn andre..
Grå: Kommuner som har gjort en mindre innsats for å tilpasse seg klimaendringer, men disse er mindre utsatt enn andre kommuner.
Rød: Kommuner som både har gjort en mindre innsats for å tilpasse seg klimaendringer, og som er mer utsatt enn andre kommuner.
Se en mer detaljert presentasjon på Norsk klimamonitors nettsider
Forskjeller mellom kommunetyper og landsdeler
Den geografiske fordelingen vist i figur 1 av hvordan kommunene skårer på ‘utsatthet’ og ‘tilpassing’ gir grunnlag for å trekke frem noen systematiske trekk vist i tabellen under. Det mest iøynefallende er forskjellen mellom nord og sør på fylkesnivå. Nord-Norge fremstår med den høyeste klimarisikoen (kombinasjonen mest utsatt og minst innsats), mens det sentrale Østlandet fremstår med den minste risikoen (minst utsatt og størst innsats). Vestlandet kommer i en midtposisjon med både størst innsats og mest utsatt.
Eksempler på ‘røde’ kommuner med antatt høyest klimarisiko (mest utsatt – minst tilpasning) er Gamvik, Nordkapp, Måsøy, Hasvik, Loppa, Sørfold, Flakstad, Flatanger, Vardø, og Karlsøy. I den andre enden av skalaen finner vi ‘grønne’ kommuner (minst utsatt – mest tilpasning) som Lillestrøm, Hvaler, Færder, Moss, Indre Østfold, Bærum, Nordre Follo, Tønsberg, Hamar og Hol.
Stor vassføring i Bøvra ved Fossbergom i Lom etter ekstremvêret Hans (Foto: Halvor Dannevig)
Flere av de kommunene som i vår rangering kommer ut med lavest klimarisiko (‘grønne’ kommuner) har nettopp blitt hardt rammet av uværet Hans. Dette er en enkelthendelse (nedbørsutløste skader knyttet til flom og jordskred) som skjer ett år. Vår rangering prøver å favne om i prinsippet hele bredden av klimarisiko med en tidshorisont ut dette hundreåret.
Hva kan klimarangeringen brukes til?
Rangeringen kan brukes til å styre innsatsen når det gjelder klimatilpasning til der effekten kan antas å være størst. Dette kan gjøres både på nasjonalt og regionalt nivå. Klassifiseringen av kommuner kan også brukes til å etablere nettverk, enten mellom ‘like’ eller ‘ulike’ kommuner med hensyn på risikonivå, alt etter hva som oppleves som formålstjenlig av de aktuelle kommunene.
Videreutvikling av indikatorsystemet
Vi vil oppdatere kommunerangeringen årlig. Vi vil også fra år til år vurdere justeringer og eventuell utvidelse av indikatorsettet, noe som først og fremst er avhengig av nye komplette datasett for alle kommuner. Ett tema som ikke er fanget opp i denne første versjonen av klimarangeringen av norske kommuner er grenseoverskridende klimarisiko; altså den risikoen kommuner (og Norge) utsettes for ved at andre land påvirkes av klimaendringene. Eksempler på dette kan være økte matvarepriser i Norge på grunn av sviktende avlinger globalt forårsaket av klimaendringer. Noradapt har startet arbeidet med å utvikle metoder for å konkretisere denne for mange nye typen klimarisiko gjennom prosjektet «Making trans-border climate change risks tangible for adaptation actions (TransAdapt), og resultatene fra dette og andre prosjekt vil etter hvert gi et grunnlag for å ta med indikatorer som belyser også grenseoverskridende klimarisiko.
