En ny spørreundersøkelse viser at kommuner flest nå er i gang med å tilpasse seg klimaendringene.
– I alle fall til noen typer klimapåvirkning, sier forsker Bror K. R. Tandberg. Han legger til at forflytningene fra tidligere er nokså små og kanskje mindre enn en kunne forvente.
Sammen med KS har forskere ved Vestlandsforsking og Noradapt gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan kommunene arbeider med og forholder seg til fremtidige klimaendringer lokalt. 47 prosent av kommunene har svart på undersøkelsen.
Lignende undersøkelser ble gjennomført i 2021 og i 2017, og dette er den lengste tidsserien om lokal klimatilpasning i Norge.
Resultatene i denne undersøkelsen ble samlet inn i april og mai 2024, og nå er resultatene presentert i en ny rapport. Bror Kristian Raanaas Tandberg er en av forskerne som står bak undersøkelsen. Han minner om at datasettet fra undersøkelsen ligger tilgjengelig på nettsidene til Norsk klimamonitor.
avløp og overvann øverst på dagsorden
Kun tre prosent av kommunene har ikke gjennomført noen klimatilpasningstiltak innen avløp/overvann. Det vil si at 97 prosent av norske kommuner har gjennomført ett eller flere tiltak for å tilpasse seg klimaendringene innenfor avløp og overvannshåndtering.
Tilsvarende har 87 prosent av kommunene gjennomført minst ett tiltak innen veg, gate, park eller havneanlegg og 83 prosent av kommunene har gjort tilpasninger i landbruket.
Det er ellers gjennomført færrest klimatilpasningstiltak innen folkehelse (53 prosent), skole (61 prosent) og energiforsyning (68 prosent).
Se nyhetssak på Norsk klimamonitor sin nettside for flere detaljer.
Bror Kristian Ranaas Tandberg er forsker ved Vestlandsforsking, med særlig ansvar for Noradapt-tjenesten Norsk Klimamonitor. Foto: Idun A. Husabø
Flere kommuner er i gang
Sammenlignet med i 2021 er svarene nokså like, men antallet som svarer at de ikke har gjennomført noen tiltak har gått ned i samtlige fag- og ansvarsområder.
– Likevel er forflytningene nokså små og kanskje mindre enn en kunne forvente etter lærdommer fra pandemien, ny stortingsmelding og erfaringene fra ekstremværhendelsene «Hans» og «Ingunn» i 2023 og 2024, sier forsker Bror K. R. Tandberg.
Han forteller videre at forskerne i stor grad ser samsvar mellom de fagområdene hvor kommunene oppgir at de jobber mest med klimatilpasning, og de fagområdene som rapporteres å by på de største utfordringene.
Regionale og statlige virkemidler stadig viktigere
Sammenlignet med i 2021 svarer kommunene i større grad i dag at regionale og statlige virkemidler er viktige for deres arbeid med klimatilpasning. 11 av 12 virkemidler brukes i større grad i dag enn for tre år siden. Fra 2017 til 2021 observerte forskerne en lignende tendens, hvor syv av ti virkemidler så en økning i bruken.
– Det at kommunene i større grad benytter seg av statlige og regionale virkemidler kan være en pekepinn på at kommunene gjør mer for å tilpasse seg klimaendringene enn tidligere, noe som samsvarer med funnene nevnt ovenfor, sier Tandberg.
Særlig statlige planretningslinjer (SPR) brukes i dag i langt større grad enn for fire år siden. 12 prosentpoeng flere svarte i 2024, sammenlignet med i 2021, at SPR er viktig for kommunen.