Utforske risikoeierskap knyttet til grenseoverskridende klimarisikoer som påvirker de nordiske landene (Risikoeierskap)

Prosjektet skal drøfte fordeling av risiko-eierskap - hvem rammes, hvem har ansvar for, og hvem har kapasitet til å adressere risikoen – for ulike former for grenseoverskridende klimarisiko som kan ramme de nordiske landene.

Soyaåker. Foto: Meredith Petrick (Unsplash)

Prosjektet tar utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget fremkommet gjennom to tidligere Nordisk ministerråd prosjekter: "Nordic perspectives on transboundary impacts of climate change” (fra 2022) og ”Comparative analysis of the adaption policy landscape in the Nordic region” (2023).

Prosjektet har tre arbeidspakker:

1. Survey i hver av de tre samarbeidende landene (Norge, Sverige, og Finland)

2. Felles nordisk arbeidsverksted

3. Analyse, dokumentasjon, og utvikling av policy-anbefalinger

Surveyen vil gå til et utvalg informanter som representerer kommuner, fylkeskommuner, og relevante næringer. Surveyen vil inneholde spørsmål om type risiko informantene er opptatt av, hvordan de tror risikoen vil arte seg, og deres synspunkt på risikoeierskap.

Prosjektet er leia av to av medlemmane i Noradapt sitt internasjonale vitskapsråd, Richard Klein og Sirkku Juhola.

---

Startdato: 1. april 2024

Sluttdato: 31. desember 2024

Finansiert av: Nordisk ministerråd

Carlo Aall.jpg

Marta Jansen.jpg

Joaquin Z H.jpg

Komparativ analyse av det tilpasningspolitiske landskapet i Norden

Prosjektet tek for seg klimatilpassing i Danmark, Finland, Island, Noreg og Sverige.

Dette prosjektet har som mål å undersøke, analysere og sammanlikne klimatilpassing i dei nordiske landa (Danmark, Finland, Island, Noreg og Sverige).

Prosjektet vil sjå på landskapet når det gjeld politikk og lovgjeving og identifisere eventuelle forskjellar og likskapar mellom dei nordiske landa og analysere implikasjonane av desse når det gjeld framgang. Den komparative analysa vil inkludere lovverk, verkemiddel, analytiske tilnærmingar, finansieringsmekanismar og nivå av tverrsektoriell integrasjon.

Resultata kan brukast av dei nordiske landa til å lære av erfaringar frå andre, og til å forbetre det nasjonale tilpassingsarbeidet.

Forutan Vestlandsforsking deltek også Stockholm Environment Institute, University of Helsinki og Danmarks Tekniske Universitet.

Les intervjuet i finske Medborgarbladet (Svenska folkpartiet i Finland sitt medlemsorgan) med seniorforskar Irmelin Gram-Hanssen

---

Startdato: 1. desember 2022

Sluttdato: 30. juni 2023

Finansiert av: Nordisk ministerråd

Irmelin Gram-Hanssen

Sirkku Juhola

Carlo Aall

Richard Klein

Karnak

Kunnskapsoppsummering om arealbruksendringar, naturmangfald og klima (Karnak)

Prosjektet Karnak studerer arealbruksendringar, naturmangfald og klima på oppdrag frå Noregs forskingsråd.

Prosjektet Karnak (Kunnskapsoppsummering om arealbruksendringar, naturmangfald og klima) er leia av Vestlandsforsking og ser på korleis endringar i arealbruk påverkar ulike sider ved naturen og tenestene naturen står for.

Prosjektet skal på oppdrag frå Forskingsrådet oppsummere forskingsbasert kunnskap om samanhengar mellom arealbruk og arealbruksendringar i Norge og effektar på og utfordringar for naturmangfald, økosystemtenester, klimatilpassing, karbonopptak og -lagring.

Deltakarane i prosjektet skal drøfte kva forskinga seier om:

1. kor berekraftig arealbruken er i Norge

2. dilemma og konfliktar mellom ulike samfunnshensyn

3. løysingar, verktøy og utviklingsmuligheiter for ei arealforvaltning som tar hensyn til både klima og naturmangfald

skal gå gjennom forskinga

Arbeidet vil bli gjennomført som ein «scoping review» av både fagfellevurdert og grå litteratur på området med relevans for norske forhold.

Vestlandsforsking er prosjekteigar, og utfører arbeidet saman med underleverandørane Miljøfaglig Utredning AS og Høgskulen på Vestlandet – Biblioteket. Frå Miljøfaglig Utredning AS deltek Geir Gaarder, Kirstin Maria Flynn Steinsvåg og Knut Hessen.

ekspertar og brukarar

Ei ekspertgruppe med tre økologar skal kvalitetssikre søkekriterier og analysar, medan relevansen for arealplanlegging og -forvaltning skal styrkast gjennom ei brukargruppe med representantar for fire statsforvaltarembete og to kommunar.

Ekspertgruppa har tre medlemmar: professor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo, professor Knut Rydgren ved Høgskulen på Vestlandet og forskingsleiar Liv Guri Velle ved Møreforsking.

Brukargruppa har fem medlemmar: Thomas Christian Kiland-Langeland (Statsforvaltaren i Agder), Anne Melbø (Statsforvaltaren i Møre og Romsdal), Eline Orheim (Statsforvaltaren i Vestland), Svein Einar Stuen (Statsforvaltaren i Nordland), Alexander Connor (Vestnes kommune), Hans-Einar Lundli (Trondheim kommune).

---

Startdato: 1. februar 2023

Sluttdato: 1. april 2024

Finansiert av: Norges forskingsråd

Eivind Brendehaug

Kyrre Groven

Carlo Aall

Idun A. Husabø

Torbjørn Selseng

Marianne Nesbjørg Tvedt

Sårbarhetsanalyse klima og miljø for Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune

Fra Reine i Lofoten. Foto: Jørn Eriksen (Unsplash)

De to fylkesvise prosjektene skal kartlegge mulige konsekvenser av klimaendringene for kommunene i Nordland og kommunene i Troms frem mot år 2050 og 2100, og identifisere spesielt sårbare områder og terrestriske, akvatiske og marine økosystemtjenester med utgangspunkt i spesifiserte regioner.

I tillegg skal prosjektet undersøke hvordan de mulige konsekvensene av klimaendringer kan påvirke tjenesteproduksjonen og utøvelse av de lovpålagte oppgavene til kommunene.

Det første prosjektet ledes av Nordlandsforskning, mens det andre ledes av Vestlandsforsking.

---

Startdato: 1. august 2023

Sluttdato: 31. januar 2024

Finansiert av: Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune

Gotheca

Frå feltarbeid ved Tystigbreen i Stryn i 2021. Foto: Yongmei Gong, NTNU geografi

Glacier impacts On The Hydrological systems in Europe and Central Asia (Gotheca)

Forskingsprosjektet Gotheca dreier seg om smeltevatnet som oppstår når klimaendringane får isbrear til å krympe. I korte trekk vil forskarane gjere det lettare å vite korleis vassføringa i områda rundt brear blir på ulike tidspunkt og om det er fare for jøkulhlaup.

Fjellkjeder blir ofte kalla “verdas vasstårn” fordi dei lagrar enorme mengder ferskvatn i form av snø og is og forsyner miljø og menneske med ferskvatn lengre nede i landskapet og vassdraga. Den globale oppvarminga får breane til å krympe og skapar ny naturfare som påverkar næringar som vasskraft og reiseliv i Europa.

Vassføringa blir ustabil

I tett folkesette område i Sentral-Asia gjer hyppige endringar i mengda smeltevatn frå snø og bre-is at både tilgangen på ferskvatn og vassføringa i elvar, varierer stort gjennom året. Dette har negativ innverknad på økosystemet, men òg på marknaden. Desse regionane er også truga av regelmessig flaum forårsaka av auka grad av smeltevatn og såkalte jøkulhlaup (eller GLOF - Glacier Lake Outburst Floods).

Verktøy i klimatilpassinga

Gotheca utviklar eit grundig skjema for risikovurdering for å kunne forutsjå kor mykje ferskvatn område nær isbrear vil ha tilgang på til ulike tider. Ein skal òg kunne forutsjå når det er fare for jøkulhlaup. Denne innsikta vil vere ein ressurs for lokale og regionale styresmakter i arbeidet med klimatilpassing.

Prosjektet kombinerer realfag og samfunnsvitskap med kommunikasjonsstrategiar for å nå ut til lokale aktørar og utvikle eit verktøy for risikoanalyse. Forskarane vil omsetje moderne, meir presise prognosar for ferskvasstilgang og jøkulhlaup til innverknad på samfunnet.

Bresmelting skapar sjøar av smeltevatn som kan utgjere ein risiko for jøkulhlaup. Denne sida ved klimaendringane krev tilpassing i lokalsamfunna rundt. Foto: Yongmei Gong, NTNU geografi

Bidrag til berekraftsmåla

Forskingsprosjektet vil dra nytte av lokalkunnskap for å overføre forskingsfunna sine til lokale interessentar og avgjerdstakarar slik at dei kan utforme tiltak. Dette vil hjelpe både velutvikla område og område som er under utvikling, som er direkte avhengige av smeltevatn for å nå FN sine berekraftsmål for ferskvassforvaltning.

To av Noradapt-partnarane

Forskingsprosjektet blir leia av NTNU (Institutt for geografi). I tillegg deltek forskarar frå Høgskulen på Vestlandet. Prosjektet har i tillegg andre partnarar som ikkje er knytte til Noradapt.

Besøk prosjektet si heimeside

---

Startdato: 1. 10. 2021

Sluttdato: 31.3. 2025

Finansiert av: Noregs forskingsråd og NTNU

Haakon Lein

Irina Rogozhina

Yongmei Gong

Thorben Dunse

Smartfood

Foto: Thomas Rehehauser (Unsplash)

Prosjektet oppfordrer innbyggere i polske byer til å bli aktive matprodusenter i sine egne bygårder.

Det polsk-norske samarbeidsprosjektet Smartfood har som mål å introdusere metoder for å dyrke mat i hydroponiske anlegg (dvs. i vann istedenfor i jord) og får fram fordeler ved dette og nye matgrupper til brukerne. Intensjonen er å bidra til at deltakerne dyrker mer av sin egen mat, blir mer involvert i nabolaget sitt og produserer mindre matavfall. 

Samtidig vil man kunne bruke overvann til vanning av anlegget og forskerne vil måle ting som forbruk, luftkvalitet og endring i oppførsel.

Prosjektleder er Research and Innovation Centre Pro-Akademia Poland, ved Lukas Gontar.

---

Startdato: 1. september 2021

Sluttdato: 19. januar 2022

Finansiert av: Norges forskingsråd samarbeid med polske National Science Centre, European Economic Area financial mechanism 2014-2021

Mari Hanssen Korsbrekke

Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak

Prosjektet skal resultere i en bærekraftsanalyse for utvalgte klimatilpasningstiltak som er relevante for Rogaland.

I prosjektet skal vi først kartlegge klimasårbarheten til kommunene i Rogaland. Denne kartleggingen vil så danne grunnlag for utvalget av klimatilpasningstiltakene som skal analyseres.

Tekniske kriterier for klimatilpasningstiltakene skal beskrives og tallfestes. I bærekraftsanalysene skal partnerne først definere hvilke bærekraftsmål klimatilpasningstiltakene skal bidra til å oppfylle. Disse målene skal dekke dimensjonene teknisk ytelse, økonomi, miljøvennlighet, samsvar med regelverk og samfunnsnytte.

Deltakere utenom Noradapt-partnerne:

• Sauda kommune

• Sola kommune

• Gjesdal kommune

• Karmøy kommune

• Asplan Viak AS

• Hjelmeland kommune

• Faber Bygg AS

• Sweco Norge AS

• Skjæveland gruppen

• Rogaland fylkeskommune

Deretter skal man i prosjektet definere hvilke kriterier man skal benytte for å måle måloppnåelse for de utvalgte klimatilpasningstiltakene. I neste steg skal det utarbeides indikatorer som igjen skal brukes til å tallfeste disse kriteriene.

På grunn av usikkerhet knyttet til fremtidens klima, vil scenarier inngå i analysen, og det er brukerpartnerne som bestemmer vekting av de ulike dimensjonene i scenarioanalysene. Denne trestegsanalysen; definere mål, kriterier og indikatorer, bygger på eksisterende og pågående studier, og er en iterativ prosess som krever sterk brukerpartnerinvolvering.

Partene (kommunene og andre interessenter) skal i fellesskap finne ut hvilke mål og kriterier som er relevante for Rogaland, og finne ut hva som er tilgjengelig av informasjon og data som kan gi verdi på indikatorene.

Det fjerde steget i bærekraftsanalysen er å rangere klimatilpasningstiltakene. Denne rangeringen vil gi kommunene grunnlag for valg av de mest bærekraftige kombinasjonene av klimatilpasningstiltak for å avbøte de lokale sårbarhetene.

Prosjektleder er SINTEF, ved Maria Barrio. Prosjekteier er Stavanger kommune, ved Hugo Kind.

---

Startdato: 1. august 2021

Sluttdato: 31. juli 2024

Finansiert av: Regionale forskningsfond Rogaland

Kyrre Groven

Marta K. Jansen

Halvor Dannevig

Klimatilpasning i naturområde

Foto: Unsplash

Prosjektet sitt hovedmål er å utvikle kunnskap om hvordan kommunene kan møte konsekvenser av klimaendringene for ulike naturtyper både i og utenfor nasjonalparkene, og hvordan veilederen for klimatilpasning i naturområder kan videreutvikles som et redskapen til kommunene i dette arbeidet.

Et delmål er å analysere hvordan klimaendringer, økt ferdsel og andre arealbruksendringer samvirker, og hva blir konsekvensene som må håndteres i forvaltningen av naturområder, inkludert randsoner, innfallsporter og besøkskvalitet. Prosjekts andre delmål er å kartlegge hvordan kommunene bruker veilederen for klimatilpasning i naturområder.

I tillegg til forskarar frå Vestlandsforsking deltok Jan Ketil Rød ved Institutt for geografi (NTNU) og Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning.

---

Startdato: 1. mai 2021

Sluttdato: 30. april 2022

Finansiert av: miljødirektoratet

Eivind Brendehaug

Synnøve S. Beitnes

Konflikt og samspel i klimapolitikken

At alpinanlegg følgjer etter den sikre snøen til høgfjellet, kan fort føre til konflikt med andre miljøomsyn (Foto: Rudy og Peter Skitterians, Pixabay).

Dette prosjektet ser på kor vidt omsyna til klimatilpassing og utsleppskutt er i konflikt med kvarandre eller dreg i same retning, og korleis klimapolitikken påverkar vilkåra for å nå måla om berekraftig utvikling.

Klimapolitikken har som hovudmål å kutte utslepp av klimagassar for å redusere konsekvensane av menneskeskapte klimaendringar. Samstundes må vi tilpasse samfunnet til utslag av klimaendringane. Innan klimapolitikk og -forvaltning har styresmaktene likevel i liten grad sett desse politikkområda i samanheng. Ei slik jamføring er viktig fordi tiltak for det eine påverkar det andre.

Tilpassing kan skape nye utslepp

Eit eksempel på konflikt er tilpassing i skiturismen: når vintrane blir kortare og vi får mindre snø i låglandet, reiser folk gjerne lengre for å få sikker påskesnø. Å køyre langt for å finne gode snøforhold, vil føre med seg større klimautslepp og dermed forsterke drivhuseffekten. Vi har ikkje ein politikk for å hindre denne åtferda.

Også skidestinasjonane tilpassar seg, mellom anna gjennom å flytte skitrekk høgare opp i fjellsidene. Det gjer samtidig at skikøyringa kan kome i konflikt med omsynet til biologisk mangfald i høgfjellet – til dømes villreinen. Desse dyra er avhengige av store, inngrepsfrie areal, og Norge har forplikta seg til å sikre levekåra deira. Dette dømet viser behovet for å sjå tilpassing, klimautslepp og berekraft i samanheng, slik at tiltak for det eine ikkje slår i heil det andre.

Klimatilpassing bør ikkje føre til nye klimautslepp eller andre miljøbelastningar. Eit godt døme på berekraftig klimatilpassing er blågrøne strukturar, som både førebygger flaum og skapar grøne lunger i urbane strøk. Figuren viser open og lokal handtering av overvatn, og er henta frå NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs.

Blågrøn førebygging

Det finst heldigvis gode eksempel på at tiltaka dreg i same retning. Å etablere såkalla «blågrøne strukturar» i tettstadar og byar, altså grøntareal kombinert med opne bekkar og dammar, vil både redusere risikoen for overflateflaum og dempe verknaden av hetebølgjer i lokalmiljøet. Blågrøne strukturar vil også stimulere det biologiske mangfaldet ved å gi dyr, planter og insekt betre levevilkår.

Råd om samordning

Forskarane skal studere korleis politikken kan stimulere til godt samspel mellom dei ulike klimaomsyna, men òg korleis konfliktar oppstår. Dette vil dei studere både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå; i tillegg kjem samanhengen mellom dei ulike styringsnivåa. Prosjektet vil avgrense seg til å studere eitt fylke, og studien vil omfatte både fylkeskommunen og fylkesmannen (staten) sin politikk. I tillegg ser forskarane på to kommunar, med vekt på arealplanlegging, transport og bygningsmiljø.

Arbeidet skal munne ut i råd til styremaktene om korleis dei kan stimulere ei betre koordinering av politikken slik at samfunnet oppnår samspel og ikkje konflikt mellom kutt i klimautslepp, klimatilpassing og berekraftomsyn.

Fire av Noradapt-partnarane

Forskingsprosjektet blir leia av Vestlandsforsking. I tillegg deltek forskarar frå CICERO Senter for klimaforskning, SINTEF Co

---

Publikasjonar frå prosjektet

Gaarder, Sivertsen, Time, Skagen, Tønnesen, Groven og Brendehaug (2023). Slik ivaretas klima, miljø og naturmangfold i byggeprosjekter. SINTEF forskningsnytt.
https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/slik-ivaretas-klima-miljo-og-naturmangfold-i-byggeprosjekter/

Skagen, Tønnesen, Gaarder, Groven, Sivertsen and Time (2023). Integrasjon av klima- og naturhensyn i planlegging og gjennomføring. Plan, 55, 1, 14-21.  https://www.idunn.no/doi/10.18261/plan.55.1.4

---

Startdato: 01.08.2020

Sluttdato: 31.12.2022

Finansiert av: Norges forskingsråd og Kunnskapsdepartementet

Eivind Brendehaug

Kyrre Groven

Torbjørn Selseng

Jennifer West, Cicero

Jostice

Natural and societal consequences of climate-forced changes of Jostedalsbreen Ice Cap (Jostice)

Forskingsprosjektet Jostice er den første store studien av Jostedalsbreen. Frå brefronten ved Nigardsbreen. (Foto: Maria C. Knagenhjelm, Fylkesmannen i Vestland)

Det internasjonale forskingsprosjektet med kortnamnet Jostice skal kartlegge ulike sider ved Jostedalsbreen. Det inneber måling av massebalanse, avrenning, isvolum og det lokale klimaet i områda rundt breen.

I tillegg til dei naturvitskaplege studiane, kjem vurderingar av korleis breen blir påverka av klimaendringane og kva det har å seie for lokalsamfunna rundt breen - særleg kraftproduksjon, reiseliv og landbruk.

Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking (begge i Noradapt) er blant partnarane i prosjektet. I tillegg deltek NVE, UiO og UiB og fleire internasjonale partnarar. Prosjektet er tildelt 17 millionar kroner frå Forskingsrådet.

Les meir på Jostice si heimeside

“Når Jostedalsbreen smeltar” - nyheitssak frå Noradapt, 18. desember 2019

---

Startdato: 01.01.2020

Sluttdato: 31.12.2023

Finansiert av: Noregs forskingsråd (klimaforsk)

Halvor Dannevig

Eivind Brendehaug

Tone Rusdal

Berekraftig klimatilpassing i matsektoren

Prosjektet handlar om to typar klimarisiko i matsektoren i Norge, det vil seie jordbruk, havbruk og fiskeri. Den eine typen klimarisiko forskarane skal sjå på, er tilpassing til klimapolitikk; den andre er berekraftig tilpassing til klimaendringar.

Fordi det er lite framgang å spore i reduksjon av klimagassutslepp, både i Noreg og verda, aukar fokuset på radikal eller djup omstilling. Ei slik omstilling krev omfattande endringar i korleis vi produserer og transporterer mat, men òg når det gjeld det enkeltpersonar må gjere. Difor vil prosjektet analysere korleis reduksjonar i klimagassutslepp heng saman med berekraftig tilpassing til eit klima i endring. Dette reiser nokre store spørsmål om berekraft i matsektoren knytt til klimagassutslepp, arealbruk, mattryggleik, rekruttering og eit levedyktig landbruk og korleis ein kan forstå desse samanhengane.

Prosjektleiar er Grete Hovelsrud ved Nordlandsforskning, derifrå deltek også Bjørn Vidar Vangelsten, Leticia A. Nogueira og Brigt Dale. Frå CICERO Senter for klimaforskning deltek Helene Amundsen og Erlend Hermansen. Frå Vestlandsforsking deltek Mari Korsbrekke og Tone Rusdal.

---

startDATO: 01.01.2020

sluttDATO: 31.12.2021

Finansiert AV: Noradapt

Grete Hovelsrud, Nordlandsforskning

Bjørn Vidar Vangelsten, Nordlandsforskning

Leticia A. Nogueira, Nordlandsforskning

Brigt Dale, Nordlandsforskning

Helene Amundsen, Cicero

Erlend Hermansen, Cicero

Mari H. Korsbrekke

Tone Rusdal

Vannklimrisk (Vassklimrisk)

Vassforvaltar i eit endra klima (Vannklimrisk/Vassklimrisk)

Meir nedbør, men òg fleire naturskadehendingar som flaum og skred, aukar risikoen for ureining av vatn. Prosjektet Vannklimrisk er eit ledd i samfunnet si førebygging av at miljøgifter kjem på avvege i naturen.

Prosjektet Vannklimrisk (Vassforvaltar i eit endra klima) går ut på å styrke førebygginga av naturskadehendingar som kan føre til at miljøgifter kjem på avvege i naturen. Fleire offentlege verksemder i tre fylke er med.

Miljøgifter hopar seg opp

Klimaendringar vil føre til meir nedbør og større avrenning av ureining frå land til sjø, og påverke både det økologiske og kjemiske vassmiljøet. Gamle og nye miljøgifter vil bli tatt opp av vasslevande organismer, hope seg opp i næringskjedene og til slutt havne på matfatet vårt.

Eit uventa og svært kraftig regnskyll førte til flaum og jordskred fleire stader i Jølster 30. juli 2019. Slike hendingar fører mellom anna til at vatn blir forureina, med mindre ein førebygger effektivt i flaumutsette område. (Foto: Linda Olin Reite, NRK)

Vassforvaltinga i Norge har i dag for liten kunnskap om miljøgiftpåvirkningar og lokal ureining av vassmiljøet til å vurdere om målet i EU sitt vassdirektiv om god kjemisk tilstand vert nådd innan 2021.

Nye verktøy

Prosjektet Vannklimrisk vil produsere ny kunnskap, og utvikle nye tilpassa verktøy, som lokal og regional forvaltning kan bruke for å identifisere lokale kjelder til miljøgifter og analysere risiko for spreiing av miljøgifter i eit endra klima.

Vannklimrisk går ut på å byggje kunnskap og utvikle nye forvaltingsverktøy i tett samarbeid med sakshandsamarar innan vassforvaltning, klimatilpassing, planarbeid og ureining. Sakshandsamarane kjem frå utvalde kommunar/vassområde, fylkeskommuar og fylkesmannsembete i fylka Trøndelag, Vestland og Vestfold og Telemark.

Lenke til verktøy utvikla i prosjektet

Hjelp til kartlegging

Prosjektgruppa skal utvikle eit nytt, digitalt kartleggingsverktøy for identifisering av lokale miljøgiftkjelder, "Miljøgiftkartleggaren". Dei skal i tillegg utvikle ein GIS-basert ROS-analyse som kan hjelpe kommunar og andre til å vurdere om miljøgifter kan spreiast til vassmiljøet som følgje av klimaendringar (styrtregn, flaum osb.).

Toksikolog Torunn G. Hønsi ved Vestlandsforsking har gjennomført fleire prosjekt om miljøgifter og auka avrenning. Forløparen til Vannklimrisk er Toksklim (2016-17), der offentlege aktørar på Vestlandet (RFF-finansiert). Foto: Vestlandsforsking

Vannklimrisk vil også utforske og analysere korleis samarbeidet er mellom vassområda, fylkeskommunane og fylkesmennene i dei tre fylka. Planen er å prøve ut nye samhandlingsformer der også forskarar deltek slik at ein kan styrke evna til å handtere dei komplekse utfordringane vassforvaltinga står overfor.

Mange deltakarar i tre fylke

Partnarskapen i Vannklimrisk har mange deltakarar frå dei tre involverte fylka: NTNU Institutt for geografi, fylkeskommunane Vestfold og Telemark, Vestland og Trøndelag, fylkesmannsembeta i Vestfold og Telemark, Vestland og Trøndelag i tillegg til 11 kommunar: Tønsberg, Larvik, Sogndal, Vik, Høyanger, Solund, Gulen, Oppdal, Orkland, Tynset og Rennebu. Vestland fylkeskommune har rolla som prosjekteigar, og prosjektleiaren er vassregionkoordinator Merete Farstad.

måla i prosjektet

Hovudmålet i prosjektet er å utvikle samhandlingsformer og verktøy for å setje miljø- og vassforvaltinga i stand til å vurdere risikoen for spreiing av miljøgifter til vassmiljøet som følgje av klimaendringar.

I tillegg kjem tre delmål:

1. Samskape nye samhandlingsformer for vass- og miljøforvaltninga

2. Utvikle eit digitalt verktøy for kartlegging av miljøgiftkjeder - Miljøgiftkartleggaren

3. Utvikle GIS-applikasjonar og ROS-verktøy for å analysere risiko for spreiing av miljøgifter og påverknad på vassmijøet som følgje av klimaendringar

Høyr Miljødirektoratet sitt webinar med Vannklimrisk (5. september 2023)

---

Startdato: 01.01.2020

Sluttdato: 31.12.2023

Finansiert av: RFF Vest

Torunn G. Hønsi

Marta Jansen

Idun A. Husabø

Lausmasseskred i arealplanlegging

Intens nedbør utløyste fleire skred i Jølster i juli 2019. Spora i fjellsida var synlege i lang tid etter hendingane. (Foto: Eivind Brendehaug)

Lærdom frå sommarens skredhendingar og arbeidet med skogforvaltning i skredfarleg terreng i Jølster kommune

Prosjektet hentar lærdom frå skredhendingar (lausmasseskred) i Jølster, som no er ein del av Sunnfjord kommune, sommaren 2019. Målet er å auke kunnskapen om kva som må til for å endre praksis og tenke skredforebygging i forvaltning av skog.

Forskarane kartlegg lausmasseskred som er utløyst av intens nedbør, og ser på kva rolle grunneigarar, skogforvaltninga og kommunar (i kommunale planprosessar) gir skogen i samband med risikohandsaming.

Prosjektet blir gjennomført av førsteamanuensis Denise Ruther og høgskulelektor Lisbeth Dahle, begge ved Institutt for miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.

---

startDato: 01.07.2019

sluttdato: 31.12.2020

FinansierT av: Noradapt

Denise Ruther, HVL

Lisbeth Dahle, HVL

ClimTour

Verknader av klimaendringar på norsk, naturbasert reiseliv (ClimTour)

På verdsbasis er reiselivet er blant dei raskast veksande næringane. I Norge er næringa blitt ein viktig strategi for regional økonomisk utvikling. Samtidig trugar klimaendringane i aukande grad sjølve produksjonsgrunnlaget for det naturbaserte reiselivet. Skiturisme blir til dømes skadelidande når det manglar snø i skianlegga. Det naturbaserte reiselivet er heilt avhengig av økosystem- og klimatenester som snø, vakre landskap og eit livskraftig dyre- og planteliv. Reiselivet må òg ha ein velfungerande infrastruktur – men også vegar, hamner og telekommunikasjon blir påverka av klimaendringar.

Ein del skianlegg i Norge vil bli negativt påverka av klimaendringar etter kvart som milde vintrar blir vanlegare. Foto: Recbecca Sortland

Det finst førebels lite kunnskap om korleis norsk reiseliv samla sett vil bli påverka av klimaendringar. Det same gjeld reiselivet sin kapasitet til å tilpasse seg klimaendringar. ClimTour-prosjektet har som overordna mål å bringe fram ny kunnskap om vilkåra for berekraftig tilpassing til klimaendringar i det naturbaserte reiselivet i Norge. I tillegg kjem fire delmål:

1. Avdekke kva for klimaendringar som er kritiske for naturbasert reiseliv i Norge

2. Vurdere korleis klimaendringane kan råke utvalde økosystemtenester og fysisk infrastruktur som er kritisk for naturbasert reiseliv i Norge

3. Utvikle klimatilpasningsstrategiar for brukarpartnarane som deltek i prosjektet

4. Utvikle klimatenester for reiselivet

Prosjektet har fått ei varm mottaking i reiselivet, og mange har uttrykt at dette er noko dei ønskjer å vite meir om. I tråd med idealet om at dei ein forskar på bør delta i forskinga, er næringa òg representert i produksjonen av kunnskap. Grepet skal sikre at den nye kunnskapen blir relevant for reiselivet og at næringa kjenner eigarskap til funna i prosjektet. Forskarane håpar òg involveringa skal gjere det meir aktuelt for turistverksemder å setje i verk eigne tiltak for å tilpasse seg klimaendringane.

Prosjektet vil dra vekslar på faglege bidrag frå sentrale internasjonale forskarar innan reiseliv og klimaendringar. To konkrete produkt skal kome ut av prosjektet: ei reiselivsteneste integrert i klimaservicesenter.no og eit interaktivt klimaspel som skal stimulere til høgttenking om klimatilpassing i reiselivet.

Deltakarar i prosjektet

Reiselivsaktørar: Destinasjon Lofoten, Reisemål Hardangerfjorden, Visit Sognefjorden, Den Norske Turistforening (DNT), Flåm AS og NCE Tourism Fjord Norway

Norske forskingsmiljø i tillegg til Vestlandsforsking: Nordlandsforsking, Uni Research AS, MET Norge, Avdeling for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og Miljøfaglig Utredning

Internasjonale deltakarar: Dr. Paul Peeters ved Senter for bærekraft, turisme og transport, Breda Universitet for Anvendt Vitenskap (CSTT); professor Daniel Scott ved University of Waterloo, Canada; professor Bruno Abegg ved Universitetet i Innsbruck, Austerrike og professor Michael C. Hall ved Institutt for ledelse, markedsføring og entreprenørskap, University of Canterbury, New Zealand

Les meir om prosjektet på Vestlandsforsking sine nettsider

Sjå filmen “Villvinter” av Johan Wildhagen

“Villvinter” formidlar nokre av forskingsfunna i prosjektet. Den korte filmen er laga av filmskapar og fotograf Johan Wildhagen for prosjektet, med klypp frå tre av case-destinasjonane i prosjektet: Flåm, Jotunheimen og Lofoten. Filmen formidlar ei melankolsk stemning knytt til tapet av is og snø.

---

STARTDATO: 01.01.2018

SLUTTDATO: 31.12.2022

FINANSIERT AV: NOREGS FORSKINGSRÅD